Den første snøen er så skjør. Det er nesten så man holder pusten, vil snøkrystallene klare seg når de treffer bakken, eller smelter de og blir til sludd? Men denne morgenen, og påfølgende døgn, så vår lille verden ut som et motiv fra et julekort. Vi manglet bare en gamp med dombjeller og slede.
Helt til i dag morges. Etter en natt med mye vind, så mye at vesla ble redd for både flom og orkan og måtte krype inn til storesøster for å få sove om kvelden, var det et nitrist syn som møtte oss. Alt var borte.
Blåst bort. Smeltet.
Bort med julestemningen, frem med broddene. For det eneste som lå igjen, var et speilblankt underlag for alle som skulle finne på å bevege seg utendørs, det være seg til fots eller motorisert.
Det er da det skjer, nærmest som en naturlov. I takt med hålka, dukker de opp. Om det er jungeltelegrafen som organiserer dette, eller om de har et hemmelig forum på internett, vites ikke. Men ut skal de. Rullatormafiaen. Cosa Nostra Rullata, som jeg tror det heter på originalspråket.
Gamlemor i kåpe, hatt, brune knestrømper i nylon, samt rullator og filttøfler. På hålka. Jo glattere, jo bedre. Og de skal alltid gå over veien når jeg kommer kjørende. Helst i bunnen av bakken, slik at jeg må bremsene i goood tid for å ikke sneie inn i en benskjør kropp. Hvorpå bilen sklir de siste meterne, mens det sjokkes over veien. Det er som om hun ikke enser meg heller. Litt øyekontakt så vi kunne opparbeidet en felles forståelse i forhold til bremselengde ville vært fint. Men neida, her tuslerusles det over veien før bilen har stoppet helt. Og kommer man litt for nær, retter hun seg litt opp, og ser fremover, altså ikke på meg, før hun kommer seg videre.
Er det noe jeg har oversett her? Har de hemmelige piggdekk på rullatoren? Eller en avtale på ortopedisk avdeling om en andel av overtidsbetalingen når lårhalsbrudd etter lårhalsbrudd gjør innhogg i sykehusbudsjettet? Jeg bare spør. For når veiene ligger bare og fine, uten is og sludd og alt som kan gjøre en handletur ufremkommelig, da kan jeg ikke si at jeg ser så mange av dem. Da tar de nemlig buss.
Hvor er logikken? Hvorfor må de på død og liv, bokstavelig talt, ut på glattisen? Og hvorfor så mange av dem på èn gang? Og hvor er de gamle mennene med hatt når man virkelig trenger dem, kan de ikke holde konene sine inne, for de kjører nemlig ikke bil på slike dager, da kan man jo få ripe i lakken, dessuten er det fælt hvor fort folk kjører når forholdene er dårlige. Kan de ikke bare sitte sammen foran peisen med hvert sitt glass varmende portvin?
Og hva skjer når de skal hjem igjen? Hvor gjør de av varene? For jeg har ennå ikke sett en eneste en som har noe oppi kurven sin på hjemvei. Det er jo ikke rart at man får mistanke om konspirasjon her. At de har en skjult agenda vi andre ikke er innviet i. At de har en intern kåring av årets mest kompliserte benbrudd. Eller at de møtes på en kafè, hvor de ler og fniser og innvier hverandre i alle trafikksituasjonene de var blandet inn i på vei til rullatormafiaklubben.
Jeg har ingen gode svar her. Men kaster ut et forslag om at vi utarbeider noen rullatorregler, slik vi har gjort med bl.a. fjellvettreglene. Snu i tide og grav deg ned.
Før noen andre kommer i skade for å gjøre det.
