Onsdag 2.februar debuterte jeg som spaltist i TønsbergsBlad med dette stykket.
De som har fulgt meg en stund, vil kjenne igjen deler av teksten fra "Kalorier daler ned i skjul". Takk til redaksjonen i TB som har gitt meg spalteplass :)
Liten, jeg? Langtifra!
Det har den siste tiden sneket seg på noen ekstra gram på ribbena. Litt rart, for jeg spiser jo ikke mer enn vanlig.
For det er jo ikke slik at jeg fortsatt koser meg med rester etter forrige bursdagsfeiring i familien. På ingen måte. Kanskje med unntak av litt ostekake. Ikke en eneste bit har blitt donert til småfuglene. Det er selvsagt av ren omtanke, det kan ikke være bra med for mye sukker i så små kropper.
Jeg har heller ikke spist av bollene jeg bakte sammen med ungene. Bare èn. Det var selvsagt mens de var varme, det er jo da boller smaker best. Også måtte jeg jo smake på en kald bolle også, for å sjekke at de fortsatt var gode. Og da vi fikk gjester, måtte jeg jo påse at bollene ikke var blitt tørre. Men jevnt over, har jeg ikke spist så mye mer enn vanlig.
Heldigvis er jeg ikke så veldig glad i sjokolade. Bare kokesjokolade. Og sjokolade med mandler. Også sjokoladefamilien da. Du vet, de store sjokoladebitene i smågodthylla. Teknisk sett spiser jeg dem ikke heller, men lar de få ligge i fred på tungen til de smelter. Dessuten sniker jeg da ikke i smågodtposene til ungene! Bare hvis det er litt igjen etter runden med lørdagsgodt. Eller hvis det er litt for mye i posen. Eller hvis innholdet ikke er så barnevennlig. Det er jo bare rett og rimelig at jeg hjelper til litt, ikke sant?
Nøtter er sunt. Så når jeg skal kose meg litt ekstra, kjøper jeg nøtter i løs vekt. Samt noen få med sjokolade rundt. Det kan jo ikke skade når nøtten i midten er så kjernesunn. En 10-12 slike gjør susen. Hvis jeg spiser sjokoladen rundt litt fort, så rekker ikke kaloriene å sette seg på kroppen. Deretter kan jeg spise nøtten inni kjempesakte og med god samvittighet.
Jeg spiser også masse frukt! Med gode klementiner er det ikke vanskelig å komme opp i 5 om dagen. Eller 6. Da fikk jeg vondt i magen. Men ikke verre enn at jeg tok en pære litt senere på ettermiddagen.
Så egentlig skjønner jeg ikke helt hvor de ekstra grammene kommer fra. Jeg har jo vært så flink!
Eller som Inger Hagerup sier i diktet “Mauren”:
“ Er du større enn deg selv, kanskje?”
Akkurat nå ser jeg ikke helt bort fra det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar