The battle of Kenwood

Noen vil kanskje beskylde meg for å være på krigsstien i forhold til elektronikkbransjen siden jeg forfølger temaet i dagens blogg - etter en omhyggelig beskrivelse av vaskemaskinens "takk og farvel" i forrige blogg. Det får så være. For nå har jeg fått vind på mølla. Eller strøm i kontakten, alt ettersom hvordan man ser det.

For jeg måtte jo selvsagt innom en av de store kjedebutikkene som i disse dager reklamerer med knalltilbud. Min kjøkkenmaskin er som kjent ikke i særlig god form. Den er faktisk i så dårlig form at den må betraktes som død. Og alle forsøk på gjenoppliving har vært fånyttes. Det er ikke engang nødvendig med aktiv dødshjelp, da dette har blitt besørget helt og fullt på eget initiativ.

Kenwood, 700 kroner. Ei krone pr watt. Til mitt beskjedne bruk, hørtes dette ut som et tilbud vel verdt videre etterforskning. Og med fare for ripe i husmorlakken, må jeg jo innrømme at jeg overhodet ikke har behov for kjøttkvern.

Jeg har heller ikke lyst på så mye annet tilbehør. Det havner alltid bakerst i skapet, hvor det bare tar opp plass som jeg strengt tatt kunne funnet bedre bruksområde til. Og jeg har blender. Jeg trenger ikke en til.

Med èn i familien som ikke tåler gluten (altså hvete), og en som ikke tåler melk, sier det seg selv at alt av deiger lages i små porsjoner. Fordi det må tilpasses. Noe som igjen betyr at jeg ikke har behov for de største modellene.

Det var iallefall det jeg trodde. Helt til jeg entret nevnte kjedebutikk.

- "Jeg ser at dere har en Kenwood på tilbud"
- "Ja, men den har veldig liten kapasitet"
Jeg stusser litt over svaret, men forklarer allikevel i korte trekk mitt behov. Som er en bakebolle med inntil 1 kilo masse, samt visp. That`s it.
- "Du burde heller ta denne. 100 watt mer, og masse fint tilbehør. Koster bare 990 kroner. Med blender."
Hva er det med alle selgere som tror at blender er svaret på alle husmødres drømmer om et ukomplisert kjøkkenliv?  Jeg tar meg i en ondsinnet tanke om at dette skyldes selgerens hankjønn og unge alder.
- "Jeg trenger ikke blender. Jeg vil bare ha en maskin som kan elte en liten deig, og vispe krem"
- "Da anbefaler jeg denne maskinen her som er på 900 watt, og uten blender. Koster bare 1990 kroner. Den har stålbolle."
- "Stålbolle??"
Jeg blir stående som et spørsmålstegn. For jeg visste jo ikke at jeg hadde behov for stålbolle. Men før jeg rekker å spørre, fortsetter selgeren:
- "Men egentlig burde du vente til februar. For da kommer det inn nye varer. Og Kenwood med stål hele veien. 1200 watt og alt tilbehør. Vi er utsolgt nå, men jeg kan holde en av til deg. Koster bare 3500 kroner"

Koster bare...?
Jeg kjenner at jeg blir irritert. Egentlig har jeg vært fryktelig flink, jeg burde blitt irritert lenge før. Men jeg later som om jeg tenker meg om, før jeg kommer med dødsstøtet.
- "I forbrukertest har kjøkkenassistenten til Electrolux gått seirende ut av alle baketestene. Hvordan ligger den i pris?"

Den satt. Selgeren blir faktisk stum. Så kommer det et prøvende spørsmål om hvor jeg har denne informasjonen fra. For denne kjeden fører ikke nevnte maskin, det er det konkurrenten som gjør, må vite. Og jeg er selvsagt behjelpelig med å informere - og nevner selvsagt ikke at Kenwood gikk seirende ut på tilbehøret. For jeg trenger kun bakebolle som tar max en kilo. Samt visp. That`s it.

- "Som sagt, fører vi ikke dette merket. Men jeg kan selvfølgelig bestille en slik maskin til deg."
Ingenting å si på salgsviljen, det skal han ha.
- "Nei takk, jeg skal bare ha en liten maskin som kan håndtere en liten deig og vispe krem. Så jeg tar den lille Kenwoodmaskinen din".

Stillhet. Så et sukk.

- "Den er dessverre utsolgt"