Julegave til den som har alt

Hva i alle dager gir man i julegave til den som har alt?
Og da mener jeg virkelig har ALT.
Unntatt èn ting: En oppslukende hobby.

Det hadde vært en adskillig mer takknemmelig oppgave å fange presanger dersom vedkommede hadde en hobby med litt krav til utstyr. Om det så hadde vært modellflybygging eller karate. For da kunne jeg ha kjøpt en utgave av et fly som ikke fantes i heimen fra før. Eller tannbeskytter.

Jeg tror de fleste har noen i familien sin som går inn under denne kategorien. Og jo eldre de blir, jo verre er det. For de skal jo for all del ikke ønske seg noe heller! Et oppriktig ønske om å ikke være til bry for yngre generasjoner, en helt naturlig mekanisme for de som har opplevd både varm og kald krig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre "det er ikke så farlig med meg", eller "spar nå de pengene til noe du trenger", eller "det holder med et par nylonstrømper". Problemet er bare at det hjelper meg null og niks, jeg kjøper da ikke et par nylonstrømper til jul, de er både kalde, lite holdbare og direkte grusomme å se på.

Ofte har jeg  endt opp på Bodyshop, for der har de mye som lukter godt. Noe jeg trodde var en suksess, helt til jeg oppdaget at ikke bare èn, men TO av mine elskelige eldre damer ikke hadde luktesans. Du har sikkert kjent på den, du også. Følelsen av Demring. For når noen sier at man ikke lukter så godt lengre, så kan det jo misforstås, ikke sant..?


Helt håpløst er det imidlertid ikke, så lenge det er snakk om damer. Med eller uten nylonstrømper. For vi damer liker jo ofte å få en god krem eller annet kosmetisk som hjelper mot tyngdekraftens herjinger gjennom et langt liv. Men så var det mannfolkene....

Det burde vært forbudt ved lov å være "Mann med Alt unntatt en hobby". Prøv å gi peelingkrem til en mann på rundt 60år og se hvor glad han blir. Jeg har virkelig vært kreativ i mine forsøk på å finne den perfekte gaven. Selvlysende sokker i orange med sorte tall var en sikker vinner. Helt til han brukte de sammen med sort dress. Jeg har også gått for det mer tradisjonelle. Sigarer funket, helt til han sluttet å røyke. Klær kan jeg glemme, det er umulig å finne noe uten at han er med og prøver. Har prøvd skjerf, men det viste seg å ikke være særlig hensiktsmessig fordi vedkommede har samme problem som Atle Antonsen. Han har ikke hals.

Så, for noen kvelder siden, fikk jeg se en reklame som fremkalte tilløp til diskusjon over temaet. En sausevisp, type selvgående!
-"Er det MULIG??" Husbonden i skinnstolen ved siden av meg kvapp ut av sin noe påbegynte REM-søvn.
-"Huh..? Hææ?? Sa du noe?"
-"Se der da! En selvgående sausevisp!! Hvem i alle dager er det som kjøper noe sånt??" Et lett snøft fra stolen vitnet om at dette ikke gikk inn under kategorien Ting-Verdt-Oppvåkning. Jeg ga meg imidlertid ikke så lett:
-"Jammen, SE da!!" To trange øyne myste mot skjermen. Så kom det:
-"Det der er den perfekte julegaven til han som har alt!"
-"Hallo?? Det er da vel ingen som kjøper noe sånt! Tenk om det koker over, tror du den vispen sier i fra om det, kanskje? Det tror ikke jeg!"
-"Nei, men nettopp derfor. Hvis ingen kjøper sånt, så er du garantert at han ikke har den!"
-"Men tenk om sausen svir seg..? Den sier sikkert ikke i fra om det heller!"
-"Nei, men det er jo ikke så farlig. Hvem tror du det er som lager mat i det huset..? Mest sannsynlig gjør mor det på gamlemåten"

Reklamesnutten var over, og mannen inntok meditativ komaposisjon igjen. Case closed. Men jeg kjøpte ikke vispen. For en slik dupeditt er et typisk eksempel på ting vi ikke visste at vi trengte. Som ribberist i stedet for å bare putte en tallerken under ribba. Eller halvparten av Tupperwareplasten jeg bruker til å samle litt ekstra støv med.  

Det går et par dager. Så kommer Han med Alt på besøk. Og mellom håndballkamp og julekalender, kommer den. Reklamen for den selvgående vispen. Det lyses opp. En begeistret stemme roper ut:
-"Nei men SE! Vispen går av seg selv!"
Uten en eneste motforestilling. Uten en eneste betraktning om at det er kona som lager det meste av mat i heimen der. Men en selvgående dupeditt, det er saker, det! Man er da mann...

Så neste år vet jeg hva jeg skal kjøpe til ham.
Men mest sannsynlig ligger det under juletreet allerede.

Til Gamlemor fra Gamlefar.
God jul.