Barnas bursdagsfeiring har omtrent blitt en egen vitenskap. Ikke bare omtrent, det FORSKES på barnebursdager. Helt sant. Og det er ikke lite som skal til dersom feiringen skal følge malen. For det det er en egen mal, en slags oppskrift som alle barn kan, omhyggelig innlært fra toårsalderen og oppover.
Først og fremst skal det spises. Helst pølser, men her er andre alternativer også lov, vel og merke etter konferering med hovedpersonen. Pass for all del på å ha flere pølsealternativer. Her i heimen kom vi på i tolvte time at ikke alle spiser svin. Kjapp tur på butikken, og lettet pust over at det ikke var søndag og stengt.
Det er heller ikke alle barn som liker bøyde pølser, det er derfor lurt å ha et alternativ til de bøyde. Altså rette pølser, også kjent som grillpølser.
Så til kakene. En bursdag uten sjokoladekake vil mest sannsynlig ende med forferdelse. Og jo kulere pyntet, jo bedre. Jeg har noen venninner som lager de lekreste kaker, sjokoladekaker pyntet som fotballstadion. Eller Barbiekake, en yndig kake hvor Barbie plasseres i midten og kaken pyntes som skjørt. Egentlig litt dårlig gjort mot oss andre, men jeg tok en salig liten hevn for noen år siden: Monsterkake. Den styggeste kaka i byen. Rund sjokoladekake med hår av saltstenger og tenner av tyggis. Umiddelbar suksess!
Så skal det lekes, og gaver skal pakkes opp. Også her er det noen formler. "Flasketuten-peker-på" er en yndet måte å overrekke gaver på. Det foregår på samme måte, år etter år.
Væpnet med all denne kunnskapen, tok vi imot 20 bursdagsgjester. 23 barn i alt, inkl. søsken.
Først var det pølse - både rette, bøyde, kylling og svin. Det gikk ned på høykantet. Et lite øyeblikk ble jeg redd for at det ikke ville holde med 100 pølser, men det stoppet på noen-og-nitti. Er det fest, så er det fest. Så var det kake. For selvsagt hadde alle plass til litt mer i kakemagen.
Nå er det jo ikke slik at jeg ikke kan bake. Men det hender allikevel at det går litt feil, selv med poseløsning.
Muffinsene hadde krasjlandet i komfyren, og nektet å heve på innsiden av formene. Noen merkelige kakelignende objekter ble dekorert med grønn konditorfarge og dinosauruspynt. Kommentarene uteble ikke.
- "Kuuuuult! Dinosaurusmuffins!"
- "Hva er det grønne...?" En av jentene er litt skeptisk, men får kjapt svar av poden ved siden av:
- "Dinosaurussnørr!"
- "Er det sant??"
Jeg nikker selvfølgelig bekreftende til dette. Mirakelet skjer, og over 40 muffins forsvinner det neste kvarteret, til muntre kommentarer om dinosaurusguffens fortreffelighet. Mor kan puste lettet ut. En av gjestene forspiser seg kraftig og må hjem, men ellers går bordsettingen strålende.
Så er det tid for lek. Men før jeg rekker å organiserer noe som helst, er alle borte! Og huset helt stille.
Kulden ute tilsier at de ikke har gått ut. Jeg går derfor opp i 2.etasje. Der har selskapet delt seg i to leire. Halvparten sitter og leker med lego, den andre halvparten med beyblade. Så jeg trekker meg stille tilbake og lar ungene få leke i fred.
Nede på kjøkkenet sitter to voksne med hver sin kaffekopp. Stillheten i huset tilsier ikke at det er 22 barn innenfor veggene. Og jeg tenker for meg selv, at det er deilig å ikke følge malen. Det er deilig å kunne gå utenfor alle spor man har tråkket opp. For ungene koser seg, uten at vi voksne går inn og styrer leken.
Og når det faktisk fungerer, er det fint lite som er bedre.
Formelen for bursdagsfeiring streifer ingen av barna. Sånt får voksne ta seg av, hvis det nå er så viktig. Og når barna hentes, blir det kommentert hvor stille og rolig det er. Noe som nok ikke er så veldig vanlig ved slike anledninger.
Men poden er strålende fornøyd. For ingenting er som å invitere sine 20 nærmeste venner til fest :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar